Historie

Agder Historielag er en regional paraplyorganisasjon som dekker fylkene Aust- og Vest-Agder. Laget ble stiftet i 1914, og har i dag omkring 800 medlemmer, fordelt på 760 abonnenter og 43 lokallag. Lokallagene har rundt 10 000 medlemmer.

Målet for organisasjonen er å fremme historieinteressen i landsdelen og dokumentere fortiden. Aktiviteten er konsentrert rundt utgivelse av magasinet EGDE, og flerbindsverket «Agders Historie».

"Interessen for vor historie er sterk og levende som aldrig før. Det hænger i hop med de krav vore helt selvstændige kår stiller til folkets anlæg og evner. Hånd i hånd med trangen til at nå nye mål i arbeidet for landets fremtid går naturlig trangen til at kjende vor fortid. Vi vet at kring i by og bygd sitter mange som i stillhet gjør godt og gavnlig virke for utgreiding av sit fylkes saga. Men når en sitter og steller hver for sig, er det ikke let at holde interessen så frisk, som når en vet en står sammen med andre, som ikke bare følger ens frem gang, men som også er færdige til at støtte med råd og dåd. Vi tror derfor vi let vil finde medhold, når vi herved indbyr til dannelse av «Agders historielag (…)"

Våren 1913 sirkulerte det et opprop i Kristiansand og omland som blant annet inneholdt disse linjer. Når det skulle dannes en organisasjon, var det viktig å ha gode navn med blant initiativtakerne. Oppropet om historielaget gir et inntrykk av at dette var et fellesprosjekt som ble båret fram av eliten i Kristiansand og omland. Det bærer også preg av at det ble til i Venstrestatens epoke, som var Agders gullalder i rikspolitikken. Fremst i rekken blant underskriverne stod stortingspresidenten, Jørgen Løvland (1848– 1922) fra Evje. Løvland spilte en sentral rolle ved unionsoppløsningen i 1905.

Vilhelm Krag (1871-1933)

 Dikteren og forlagsmannen Vilhelm Krag skal ha vært den første som «utkastet tanken om et historielag for Agder». I artikkelen Projekter i Christianssands Dagblad 20. juni 1903 så han for seg en «historisk Forening med Hovedsæde i Kristiansand og Filialer i By og Bygd udover hele Sørlandet.» I 1912 ble Krag oppfordret til å etablere en underavdeling av Fortidsminneforeningen i Kristiansand. Isteden kom han til å være blant initiativtakerne til en mer allmenn historisk forening i form av Agder Historielag, men gikk ikke inn i driften av laget. Selv hadde han base i hovedstaden, og som person var han flinkere til å lansere nye idéer enn å følge dem opp. Ideene var derimot mange, og mange av dem hadde med historie å gjøre.

Læreren og folkeminnesamleren Peter Lunde (1868– 1923) fra Søgne var sekretær i historielaget fra stiftelsen, og stod i spissen for folkeminneskeidet i Kristiansand i 1919. I forbindelse med arrangementet ble det avholdt årsmøte i Agder Historielag for første gang på fire år, og Lunde ble nå formann. Foto: Søgne Historielag.

Stiftelse og årsskrift

På det første styremøtet ble det vedtatt å velge forfatteren Olaf Benneche til formann og redaktør Tomas Torsvik til nestformann. Peter Lunde ble ansatt som kasserer og sekretær. Kontingenten var satt til 2 kroner.

 Selv om Agder Historielag engasjerte seg på flere ulike felt, var det årsskriftet som ble sett på som hovedoppgaven. Mye av styrets og sekretariatets tid ble brukt til å forberede de årlige utgivelsene, og publikasjonene var den desidert største utgiftsposten for laget. Ingen bidragsytere fikk honorar, og redigeringen og det ofte strevsomme arbeidet med å få inn og purre på tekster foregikk på dugnad. Noen få annonser bidro til inntektene, men ellers måtte trykkekostnadene tas av lagskassa.

 Profesjonalisering

Ved inngangen til 1970-årene ble det en prioritert oppgave for styret å få en fast lønnet sekretær og kasserer. Også tidligere i lagets historie hadde man lønnet eksterne for å ta seg av oppgaver som ekspedisjon og referatføring, men i langt mindre omfang enn det man nå så for seg. Da saken ble diskutert i styret i 1971, var Kristian A. Bentsen taler på et årsmøte i Agder Historielag i 1970-årene.

Bentsen var en dyktig organisasjonsbygger, og det er sagt at han tok historielaget «ut fra Statsarkivet og ut i landsdelen». Foto: Olav Ulltveit-Moe. 

Det ble enighet om å prøve å få midler til en sekretær i halvdagsstilling og en deltidslønnet assistent til å stå for registreringsarbeidet på Statsarkivet, samt enkelt kontorarbeid og regnskap. Sekretæren skulle også ha et faglig ansvar i laget, og man mente det derfor burde ansette en best mulig kvalifisert historiker i denne stillingen. Årsmøtet sluttet seg til disse tankene, og Statsarkivet ga en positiv uttalelse. Arkivar Repstad mente at den rette mann som sekretær ville kunne utrette mye viktig kulturarbeid på Agder, kanskje særlig som et samordnende ledd mellom arkiver, museer, biblioteker og skoleverk. Slik Repstad framhevet var det, på grunn av økt arbeidsmengde ved arkivet, ikke lenger mulig å assistere historielaget på samme måte som tidligere. Gjennom kontakt med fylkeskommunene og Kulturrådet ble årsmøtevedtaket økonomisk mulig å gjennomføre.

Den hvite flekken på historiekartet

Da Agder Historielag ble stiftet i 1914, var en av hensiktene å samle og tilrettelegge materiale til en framstilling av Agders historie «(...) for den eller de vitenskapsmænd som en gang i fremtiden sætter sig som opgave at skrive den.» Vilhelm Krag og de øvrige stifterne av Agder Historielag var opptatt av at landsdelens historie var lite kjent og hadde fått for liten plass i offentligheten. Det skulle likevel gå lang tid før noen begynte å se for seg en samlet framstilling av regionens fortid. På årsmøtet i 1978 holdt professor Knut Mykland foredrag under tittelen Agder – en hvit flekk på historiekartet. Med utgangspunkt i sin egen tilknytning til landsdelen og sin oversikt over litteraturen påpekte han hvor liten plass landsdelen hadde fått i historieskrivningen. På denne tida var Mykland engasjert som hovedredaktør av Cappelens norgeshistorie i 15 bind. Han mente å observere at egdenes historie var marginalisert i forhold til andre deler av landet, og det var derfor viktig å begynne arbeidet med å få skrevet et eget verk om landsdelen. Han framholdt også at regionen nå var den nye naturlige forskningsenheten.

På historielagets årsmøte i 1978 lanserte professor Knut Mykland en idé om å skrive et eget historieverk for Agder. Styret fulgte opp med å nedsette denne redaksjonskomiteen. Bak fra venstre: Lokalhistoriker Paul Sveinall, professor Mykland og Hans Try fra Statsarkivet. Foran til venstre: Formann i historielaget Harald H. Roscher og til høyre professor Stein Tveite. Foto: Olav Ulltveit-Moe.

Enkelte historikere begynte på denne tida å bruke begrepet «regionhistorie», blant dem Øystein Rian (f. 1945), som arbeidet med et verk om Vestfolds historie i grevskapstida. Hva som utgjør en «region» eller et «distrikt» er jo nokså flytende, men i norsk historieskrivning har man oftest forbundet regionalhistorie med enheter som er større enn kommunen og mindre enn nasjonen. Slike enheter kan være et fylke, en eldre administrativ inndeling som et fogderi, eller en alternativ og løsere geografisk enhet som ikke har et politisk-administrativt rammeverk, som landsdelen. Et regionalhistorisk verk demonstrerer ikke bare at man her har en sterk regional identitet å bygge på, men slike historieverk er også med på å legitimere regionen som en «naturlig» referanseramme og medvirker dermed til å produsere mer identitet. Mykland mente et historieverk for Agder burde omfatte hele perioden fra menneskene kom til Agder og fram til 1980. Særlig viktig mente han det var å få vite mer om landsdelen før ca. 1500, da det var få skriftlige kilder å bygge på. 

Agders historie må være det mest omfattende bokprosjekt som noe historielag her til lands har stått for. Av i alt sju bind er det til nå utgitt fire. Alle er skrevet av framtredende fagfolk. Foto: Egde 2/2013.

Ved en høytidelighet på Hotel Caledonien i forkant av årsmøtet i 1980 fikk prosjektet overrakt en gave på 55 000 kroner samt en garanti for lån på inntil 300 000 kroner fra Agder Sparebanklag ved distriktskonsulent Leif-Tore Langemyr (1932– 1993). På grunn av høy rente gikk ikke styret inn for lånetilbudet, men gaven var selvsagt kjærkommen. Årsmøtet sendte en hilsen til Knut Mykland, både i anledning hans 60-årsdag og for å markere at «prosjekt Agder-historie» nå var i gang.  

I forkant av årsmøtet 1980 fikk historielaget overrakt en gave av Agder Sparebanklag på 55 000 kroner til arbeidet med bokverket Agders historie. Her overrekker distriktskonsulent Leif-Tore Langemyr (til høyre) gaven til historielagets formann Harald H. Roscher. Mellom dem står sekretær Olav Ulltveit-Moe. Foto: Sørlandet 23.04. 1980.

Egde – et medlemsblad å være stolt av

 Etter den spede begynnelsen med et prøvetrykk i 1977, har Egde utviklet seg til å bli et av landets flotteste og mest innholdsrike lokalhistoriske medlemsblad. I 1980- og 1990-årene var fortsatt utstyret beskjedent. Bladet inneholdt da blant annet meldinger fra laget, spørsmål om slekt og enkelte bokomtaler, samt referater fra sommerstevner, kurs, turer og andre arrangementer. I tillegg var det enkelte omtaler av lokale årsskrift og an - nen innkommet litteratur. Utover i 1990- årene ble innholdet supplert blant annet med omtaler av lokalhistorisk stoff i dagspressen. Likevel var det ikke så mange sider totalt i tre–fire utgivelsene som kom i året.

Siden 2017 har Egde erstattet det tradisjonelle årsskriftet, og Egde kommer nå ut i et større format med tre årlige numre.