God atmosfære på årsmøtet 2023
70 mennesker var samlet på Eikerapen den 13. mai for å gjennomføre årsmøtet til Agder Historielag med flotte foredrag, kulturinnslag og hygge.
Av Martin Ledang
En ganske solrik dag i midten av mai mobiliserte medlemmer fra Risør i øst til Kvinesdal og Lyngdal i vest og kom til Eikerapen i Åseral kommune midt i Agder. Nettopp det å knytte bånd, utveksle erfaringer, selge bøker, mingle og dele et fellesskap er noe av det viktigste med Agder Historielags årsmøte.
Og dagen begynte med mingling, kaffe og boksalg. Og det ble etterfulgt av flott ukrainsk dans fremført av ukrainske barn og flyktninger i Åseral kommune. Jentene imponerte og rørte med sin dyktighet og sitt engasjement. Det hele ble en spennende og fin start på selve programmet for dagen og minnet oss på den pågående krigen i Ukraina, og at flyktninger fra Ukraina nå har ankommet de ulike kommunene i Agder.
Så var det tid for selve årsmøteforhandlingene som i år ikke dreide seg om noen kontroversielle saker eller vedtaksendringer. Dag Magne Johannessen fra Arendal og styret ledet oss trygt og godt gjennom årsmøteforhandlingene som i år vitnet mer om en formalitet med god stemning.
Noen ble takket av, som Signe Rysstad fra Vennesla som nå selv valgte å trekke seg fra valgkomiteen etter flere år med god innsats der.
Styret 2023-24: Fra venstre: Styreleder Birgit Attestog, Anne Tone Aanby, Dag Magne Johannessen, Per Christian Giving, Olav Flottorp, Nestleder Sigrid Tufteland, Cathrine Horrisland, Lars Petter Østeby
Det forhistoriske Agder
Etter en god varmlunsj med dessert der praten satt løst, så var det klart for del 2 av dagen med foredrag og informasjon. Ivar Haugen informerte om årets historietur arrangert av Risdal Touring som i år går til hovedstaden.
Katja Regevik fra Tingvatn Fornminnepark tilhørende Vestagdermuseet holdt foredrag om det forhistoriske Agder. Folkevandringstidens håndverksmestere forteller gjennom arkeologiske funn, sa hun. Hun fortalte at grunnsteinen i hennes arbeid er at kulturarv er hovedpersonen. Hun påpekte viktigheten av at historie eies av alle, og ved å dele lærer vi alle. Og nettopp museene muliggjør dette, gjorde Regevik et poeng ut av. At Agder skal bli en nasjonal kulturregion er noe de jobber for, forklarte hun.
Katja Regevik holdt et spennende foredrag om det forhistoriske Agder
Fremtid for fortid?
Tingvatn og Lister som folkevandringstidsregion (?) var et spørsmål Regevik dro frem.
Tingvatn er et svært gammelt tingsted for de indre bygdene i Agder. Det er særlig jernalder, spesielt folkevandringstiden (375-540 e. kr) som preget området. Tingplassen med gravhauger og steinsettinger finnes fremdeles, fortalte hun. Og med humor og god formidlingsevne lagde hun god stemning i salen.
Lag med kull, bjørkeneve og så bjørneskinn; slik ble enkelte folk begravet. De arkeologiske funnene forteller oss mye, påpekte hun. Håndverksproduktene ble ikke tilfeldig lagd. Monumentene på Tingvatn er antakelig fra de første hundreårene av vår tidsregning, men det er ingenting i veien for at deler av feltet kan gå helt tilbake til bronsealderen (1700- 500 f.kr.). Men i folketradisjonen er Tingvatn akkurat det navnet tilsier; et tingsted fra riktig gamle dager, fra den gangen bøndene selv dømte på tinget.
Å få frem det usynlige
Å bevare nysgjerrigheten er viktig. Dermed er det viktig å formidle de gode historiene for å engasjere de unge, påpekte hun. Regevik hadde ellers et svært godt poeng når det gjelder symboler: Nye bevegelser som nazismen skal ikke eie hakekorset og skal ikke få beholde den makten. Dette er vår kulturarv, og nymotens politiske bevegelser skal ikke ta fra oss denne kulturarven, sa hun, og påpekte at dette gjelder på samme måte som at hun ikke vil fjerne Z fra alfabetet på grunn av Putin.
300-årsjubileum for Arendal og Risør
I år er det også 300-årsjubileum for Arendal og Risør. Og dette gikk selvsagt ikke upåaktet hen på Agder Historielags årsmøte. I den anledning holdt Ellen Ledaal Gjertsen fra Arendal Historielag et foredrag om tvillingbyene Risør og Arendal.
Friskiske skuter handlet langs hele Sørlandskysten fra 1400-tallet. Hollenderhandelen var sterkt økende på 1500-tallet. Det var et stort behov for tømmer og trelast, og dette gjorde Risør til største handelsby på 1600-tallet, fortalte hun. Risør hadde liten, men sjønær skog og liten skjærgård med få bosatte. Mens Arendal hadde stor, men fjernere skog, men dog flere bosatt i skjærgården.
Misnøye med Kristiansand
Mens Risør bygde seg opp på trelast, så bygde Arendal seg opp på skipsfart. Det var imidlertid et felles borgerskap i to ladestedene med et storborgerskap som var tett integrert. Det var også felles byfogd i 1690. I 1701 var Risør fremdeles større enn Arendal i folketall. Da som nå var det en felles misnøye med å ligge under Kristiansand fra 1660-tallet, fortalte hun med humring fra salen:
Danske statholder Ditlev Vibe oppfattet denne misnøyen på 1700-tallet, og begge byene får midlertidige kjøpsstadsprivilegier i 1723. De to byene må imidlertid betale 100 riksdaler hver til Kristiansand årlig for tapte skatteinntekter, fortalte Gjertsen og kom med et sitat som skapte stor latter i salen:
«Fordi Kristiansand er et fattig sted som uten andres hjelp ei kan eksistere» (sitat Vibe)
Ledaal Gjertsen kom med spennende informasjon og en tidsreise når det gjelder utviklingene av disse to tvillingbyene:
Selvgrodde byer
Arendal er bygd uregelmessig, og er selvgrodd by på holmene og fastlandet. Dette er i sterk motsetning til nettopp Kristiansand som er en planlagt by (Kvadraturen). Også Risør og mange små og mellomstore byer langs sørøstkysten er også selvvokste og uten fødselshjelp til å bli by, poengterte hun.
Eksport av trelast og malm var viktig, og Arendal blir etter hvert en rik by. Borgerskapet passet på sine verdier som eksempelvis Kallevigs pale i Arendal. Huset sto ferdig i 1815 og var oppført som privatbolig for Kitty og Morten Kallevig.
Bybrannene i 1798, 1840. 1863, 1868 i Arendal ble også nevnt. Og bygningsloven fra 1845 la føringer som endret bybildet med sine reguleringsplaner. Når det gjaldt bybranner, opplevde også Risør en del:
Styremedlem Per Christian Giving skulle nettopp gjøre et poeng av det. Han holdt foredrag og fortalte om Søndeled og Risør Historielags markeringer av byjubileet til Risør i år:
De kjørte Jubileumsuke fra 2. til 8. mai med slagordet: «Inkluderende, lekent, solid». Det hele startet med barnas da, og frivillighetens dag og barnehagbarnas dag med variert program, fortalte Giving.
Mr. Risør: Per Christian Giving fortalte om 300-årsmarkeringen i Risør.
Jubileumsuke og markering i Risør
Giving fortalte at det har blitt lagd et eget frimerke for jubileet.
Risør som ladested var et tema. Giving viste flotte bilder fra Risør og påpekte at grunnen til at de tapte seg som sjøfartsby var på grunn av tanken om at de fortsatt kunne bruke seil og ikke tilpasset seg dampbåtene. Holmen var visst første plassen hvor det ble fattet interesse for å slå seg ned grunnet den berømmelige trelasten fra plassen.
Giving gjorde som nevnt et poeng av de dramatiske bybrannene Risør har opplevd. Han viste også et dramatisk bilde fra bybrannen for to år siden. I 1861 gikk imidlertid 248 hus tapt da bybrannen herjet den 6. juni det året. Dette blir dramatisert 22. 23 24 juni på Torvet i Risør, fortalte han. Bildene han viste fenget salen.
Og Giving bydde virkelig på seg selv da han fremførte en sang; nettopp Risørflekken, til stor glede fra salen.
