Egder deltok både på nordstatssiden og
sørstatssiden i den amerikanske borgerkrigen
Av Torbjørn Greipsland, tekst og foto.
De forente stater er blant landene som har opplevd en grufull borgerkrig. Det fikk også de mange norske innvandrerne merke. Mer enn 6000 norskamerikanske soldater deltok i krigen. Anslagsvis 300-500 av dem var fra Agder. Tusen av de 6000 døde. I april i år er det 160 år siden den krigen begynte.
At vi ikke har et nøyaktig tall for hvor mange fra Agder som deltok, sier at det er forsket for lite på norskamerikanske soldaters deltakelse i denne grusomme krigen. Da jeg i 2004 hadde med en artikkel i en bok om nordmenn i borgerkrigen, brukte jeg «over 4000 deltok» i tittelen. Men så satte den pensjonerte pressemannen Jerry Rosholt i gang og bygde opp et arkiv med omkring 6000 navn, tilknyttet Vesterheim-museet i Decorah, Iowa. Det må være lov å si at han som pensjonist gjorde det ansatte ved universitetene burde ha gjort i sitt arbeid, for lenge siden.
At omkring en femtedel av alle menn som hadde emigrert fram til 1860 deltok i krigen, sier noe om at et meget stort antall familier hadde en slektning i krigen.
Annerledes enn tenkt
Man kan undre seg over at så lite er skrevet om nordmennene og krigen siden det norske Amerika har fått kolossal oppmerksomhet i bøker og avisartikler. Men for enhver av oss er det mer hyggelig å skrive om vellykkede norskamerikanere enn dem som møtte død og fordervelse.
Professor Ingrid Semmingsen satte vel en standard med sitt to-binds verk på tusen sider, Veien mot Vest (Aschehoug 1941 og 1950), der hun bare brukte to-tre sider på nordmennenes deltakelse, og da mest på heltene Hans Heg og Porter Olsen. Ikke noe om hvorfor krigen startet, hvem som vant, hvor mange norske som deltok og falt, og ikke noe om lidelsene. Enda verre er det at de norske soldatene som kom i de grufulle fangeleirene, dødsleirene, er fullstendig ignorert for ikke å si fortiet, både hos Semmingsen, men også i professor Odd Lovolls sentrale historiebøker. Da jeg skrev det rett ut i boken Nordmenn i dødsleirene. Tusen norske soldater døde i den amerikanske borgerkrigen fikk jeg kritikk av både Odd Lovoll og i en usignert artikkel i The Norseman, utgiver Nordmands-Forbundet.
Men tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder, Bjørn Slettan, hadde en annen oppfatning og skrev i en omtale blant annet dette:
«Det er rosverdig at han dokumenterer disse mørke sidene, gjennom en imponerende samling av beretninger fra øyenvitner. Når det hevdes at dette kapitlet i krigshistorien i stor grad har blitt fortiet, så synes det være god grunn for påstanden. Det gjelder både generell historieskriving og utvandringslitteraturen”. Og lektor William Gunnesdal konstaterte i en anmeldelse i Utdanning at boken viser at “norsk utvandrerhistorie hittil har mangler, alvorlige mangler.”
Kort om borgerkrigen
Bakgrunnen for den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865 var blant annet uenighet om slavespørsmålet så vel som delstatenes selvstendighet i unionen. Etter at Abraham Lincoln ble valgt til president i 1860, svarte Sør-Carolina med å trekke seg ut av Unionen 20. desember 1860. Snart gjorde andre stater i sørvest, som ønsket å beholde slaveholdet, det samme. De kalte seg Amerikas konfødererte stater.
12. april 1861 angrep de Fort Sumter utenfor Charleston i Sør- Carolina, et fort som tilhørte Unionen (nordstatene). Dermed var borgerkrigen i gang.
Politikere og generaler mente krigen skulle bli kortvarig. Det ble den ikke. Først 19. april 1865 møttes sørstatsgeneral Lee og nordstatsgeneral Grant til fredsforhandlinger. Lee godtok vilkårene for fred. Krigen var over. Ole Rosevand (Rossevatn) fra Hægebostad var til stede da Lee overga seg 19. april
Omkring 600 000 soldater mistet livet i krigen, bl.a. Ole Torgersen Dale fra Setesdal og Peder Reiersen fra Holt. Et enormt antall var såret. Millioner hadde mistet et familiemedlem eller fått en såret soldat tilbake. Som følge av krigen ble slavehold forbudt.
De mange gravstøttene i Andersonville gjør inntrykk.
To brigadesjefer
Norskamerikanerne Christian Heg og Porter C. Olsen ble begge brigadesjefer. Heg organiserte dannelsen av det norske regimentet, 15. Wisconsin-regimentet, med vel 900 mann. Det ble kommandert på norsk, noe som var nødvendig fordi mange av de norske soldatene som nylig var kommet over, ikke kunne engelsk. Både Heg og Olsen døde i slag under krigen.
En rekke brev fra soldatene forteller om hvor grusom krigen var. De så utallige bli såret og drept. I et slag døde 92 nordmenn på to timer. Soldatene frøs om vinteren, ble plaget av varmen om sommeren, de manglet mat og drikke, og sykdommer herjet, men de fikk mye ros.
«Beretninger fra Ole Steensland fra Hjelmeland og Bjørn Aslaksen Svalastog fra Rauland forteller om lidelsene i fangeleiren Andersonville i Georgia..»
Dødsleirene
Hvor mange norske soldater, de aller fleste var nokså sikkert fremdeles norske statsborgere, som kom i fangeleirene i nord og sør, er usikkert. På bakgrunn av opplysninger på bl.a. www.vesterheim.org, Genealogical Center & Naeseth Library og Ulvestads Nordmændene i Amerika, har jeg kommet til at minst 200 norske soldater var fanger i disse leirene.
Beretninger fra Ole Steensland fra Hjelmeland og Bjørn Aslaksen Svalastog fra Rauland forteller om lidelsene i fangeleiren Andersonville i Georgia, der over 30 000 var samlet på omtrent 30 dekar.
Sulten og tørsten var ille, der de vandret rundt halvnakne. Skjørbuk tok livet av utallige. Blodhunder drepte flere, mens fangevokteren Henry Wirtz, innvandrer fra Sveits, skjøt og drepte. Andre torturerte han til de døde. Til denne leiren kom over 100 norske soldater, blant andre Christian Nelson fra Flekkefjord. Nærmere 100 nordmenn døde her, men tallet er usikkert.
Dødsleiren Andersonville. Foto: National Archives.
Minnemarkering
På Memorial Day i mai hedrer amerikanerne hvert år sine døde soldater. Over 13000 amerikanske flagg blir satt opp ved gravmerkene i Andersonville National Historic Site i Georgia, ikke så langt fra hjemmet til tidligere president Jimmy Carter. USA husker på sine døde soldater i borgerkrigen. Norge har i liten grad gjort det. Og som nevnt, de fleste norske soldatene var nokså sikkert norske statsborgere fordi det tok lang tid å bli amerikansk statsborger. Men i 2009 ble også de som døde i Andersonville og andre fangeleirer, viet oppmerksomhet. Ved gravmerkene i Andersonville for de norske soldatene, var det i tillegg til det amerikanske flagget satt opp et norsk flagg. Oberst og militærattaché ved den norske ambassaden i Washington, Ole Martin Hojem, la ned krans til ære for de norske soldatene som døde i Andersonville, og selv mintes jeg noen av dem i en tale.
Oberst og militærattaché ved den norske ambassaden i Washington, Ole Martin Hojem, la ned krans til ære for de norske soldatene som døde i Andersonville. Han syntes det var en meget verdig minnemarkering.
Ved inngangen står denne skulpturen.
Egder på begge sider
De aller fleste egdene deltok på nordstatssiden, men noen få hundre måtte, med eller mot sin vilje, delta på sørstatssiden. Av austegder var det blant andre John Grøgård, fra Lillesand, Hans J. Møglebustad, Ole O. Ramse jr., Tovdal, Hans Bentsen, Nes Verk, Osmund O. Nystøl fra Åmli, Eivind S. Helle, Setesdal, Simon Aanonsen, Froland Verk og Peder Songe fra Tromøy. Songe deserterte våren 1864. Han avga ed til Unionen og sa seg villig til å tjenestegjøre i unionsarmèen. Av Vest-egder kan en nevne Nicolai Thompson fra Mandal og kristiansanderne Christian A. og John H. Reiersen. På nordstatssiden blant andre Peter Olai Brun Abrahamsen, Flekkefjord, Teis N. Solskaar, Lyngdal og Christian Lund, Farsund. Han kom til New Orleans, ble tvunget til å bli med i sørstatshæren, men rømte og meldte seg til tjeneste i Unionshæren. Andre var Ole Andersen, Åseral, C.M. Johnson, Lyngdal, og Martin Jørgensen (Frostestad), fra Mandal ble alvorlig såret. Fra Kristiansand kom blant andre Theodor Rognrud, Otto Gunderson og August Williams. Fra Aust-Agder kom Aanon Anderson, Grimstad, Johan Black, Lillesand, Sven T. Brue. Arendal, og Torjus Senum, Setesdal.
Amerikansk og norsk flagg ved minnesteinen for Christian Knudson fra Land.
Følger
Hvilke følger fikk krigen for det norske Amerika? Tusenvis døde og hundrevis kom hjem såret og psykisk skadet for livet. Utallige familier fikk den verst tenkelige start. På den positive siden kan en si at de norske offiserene og soldatene fikk mye ros for sin innsats. Nordmennene hadde tatt sin del av byrdene, utført sin plikt, og ble sett på som gode immigranter. Dessuten ble de mer amerikanske.
